Vinteren er tiden for forberedelser. Time etter time går med på å forberede kroppen på det som skal komme til våren. Kanskje har noen endret litt på opplegget fra i fjor. Noen nye treningsteorier. Andre holder seg til det gode gamle. Det som funket i fjor, funker sikkert i år også. Medlemmene i ÅCK er allsidige og treningsformene varierte: Svømming, løping, spinning, styrketrening, rulle med og uten wattmåling, MTB og piggdekk, og noen våger til og med å ta landeveissykkelen ut i vinterkulden. Vi gjør alle vårt ytterste for å være godt forberedt til vårens kraftanstrengelser. Men hva med sykkelen? Har vi noe å hente her? Jobber sykkelen med eller i mot oss når vi tråkker til i våre pedaler?

Navnet ”Ben” fikk jeg første gang presentert av min faste manuell og fysioterapeut Kjartan Fersum  ved Centrum Fysioterapi (Etter hundrevis av timer på sykkelsetet, og alt for lite tøyning, har behovet for litt terapeutisk behandling oftere og oftere gjort seg gjeldende). Kjartan hadde flere ganger nevnt fysioterapeut kollega Ben i Oslo, som vist nok skulle ha greie på sykling og sykkelrelaterte skader. Men det var først rundt juletider at det gikk opp for meg at ”Ben” var samme Ben Clarsen som jeg hadde lest om i flere artikler på internett. Etter denne interessante oppdagelsen, og etter et par e-post og telefoner, var vi to sykkelentusiaster fra Åsane Cykleklubb (Frode-Jarle og undertegnede) som hadde booket oss inn til time ved Bryn Senter Fysioterapi den 29.januar. Forskjellen fra alle andre de gangene jeg har besøkt en fysioterapeut, var at det nå var sykkelen som skulle på benken til behandling. Eller rettere sagt – syklene. Vi hadde begge booket tid for innstilling av sykkel, både for landevei og temposykkel.  

Onsdag 28.januar avsluttet vi jobben litt tidligere enn vanlig, og satte oss i bilen med destinasjon Sandefjord (hvor vi hadde booket overnatting hos noen behjelpelige slektninger). Bak i bilen lå to soveposer, diverse sykkelklær, kamera, hjul poser og fire sykler stablet, godt innpakket i papp og diverse bobleplast. Praten og diskusjonene over fjellet var vel neppe noe våre fruer ville ofret mye oppmerksomhet. Sykkel, og da spesielt innstilling av sykkel, var et hett tema. Glatte veier og behovet for litt mat, gjorde at ankomst Sandefjord ble noe sent.  Men ettersom vertskapet også var forsinket fra kveldsvakt, ble timingen perfekt. Klokken nærmet seg ett på natten. To madrasser ble lagt ut i stuen. Så en kort avtale om avreise neste morgen, før ole lukkøye gjorde innpass.

Etter en rask pakking og en stående frokost var vi i bilen til kl. 07.00. Ingen hovedstads kø skulle få ødelegge denne dagen.  Vi var booket inn til kl. 10.00, og hadde derfor god tid – trodde vi! Da køen etter hvert omringet oss, virket det som om klokken med ett skjøt fart. Minuttene suste av gårde. Som vi trodde, eller rettere sagt håpet, løste køen seg etter hvert opp. Og med litt hjelp av Fru GPS ankom vi Bryn Senter Fysioterapi litt over klokken halv ti. En kjapp utpakking, og vi var klare 10-15 før tiden. Klare som egg!

”Hi Ben!”. En rask introduksjon, og vi var i gang. Eller rettere sagt, Ben var i gang. Som to ferske sykkel amatører adlød vi ordre. Vi svarte pliktoppfyllende på alle spørsmål, og vrikket og vrengte på ledd og andre kroppsdeler, når våre kropper ble nøye målt og undersøkt. Konversasjonen gikk på Engelsk. Ben kommer fra Australia, og skal vistnok være en nær bekjent av selveste Robbie McEven. Han er spesialist på sykling, og har jobbet med flere lag på UCI Pro-Tour og i Tour de France, samt for det australske landslaget. Men her var det ingen grunn til å gå med halen mellom bena. Ben viste seg å være en meget sympatisk og utadvendt person (som de fleste australske personer jeg har møtt opp igjennom tiden), og i dag var det tydelig at han jobbet for ÅCK (i alle fall to av våre medlemmer).  

Frode var førstemann ut. Landeveissykkelen ble plassert på rullen, og videokamera slått på. Frode syklet, mens Ben analyserte videoen i sakte film. Alle vinkler og bevegelser ble kartlagt. Arbeidsbelastningen ble økt til ca 250 watt, og nye analyser utført. Så var det tid for grov justeringer. Pedalklosser og seteposisjon ble justert.  Deretter ble høyde på styre og avstand til sete endret. Frode-Jarle virket noe overrasket, da han egentlig hadde fått justert og stilt inn sykkelen i Bergen året før. Noen endringer hadde han nok regnet med, men en ”ny” sykkel kom vel heller som en overraskelse. En positiv overraskelse ifølge Frode-Jarles ansiktsuttrykk. I god trønder stil tok undertegnede opp tema om valg av sykkelmerke. Vell vitende om at mine Giant sykler trolig kom til å tape kampen mot Frode-Jarles Ridley ”Special Edition” signert av Robbie McEven – Nr 51 av 100 signerte sykler etter 2007 sesongen. Det var tydelig at Ben lot seg fascinere av sykkelen til Frode. Ben hadde selv hatt muligheten til å kjøpe en av disse av Robbie (for slikk og ingenting), og det plaget han tydeligvis litt at han hadde avslått dette tilbudet. Samtidlig som han jobbet uforstyret videre, tok Ben del i den lystige dialogen. Det var tydelig at han – selv for sin unge alder – har lang og god erfaring fra proff sirkuset.  Frode-Jarle og Ben nærmet seg målet. Noen fin justeringer ble utført, før begge parter nikket anerkjennende. Samme prosedyre ble fulgt for innstilling av temposykkelen. Etter flere timers arbeid var begge fornøyde, og ikke minst sultne.

Så var det trønderens tur, og Giant syklene ble gjort klare. I og med at undertegnedes har slitt med en strekk lignende skade(smerte) bak høyre kne i snart over 1 år, var utgangspunkt noe forskjellig fra Frode-Jarles. I tillegg til å optimalisere sykkel og sittestilling med henhold til arbeidskapasitet, ble det her også lagt vekt på å forebygge og eliminere skaden og smerten bak kneet. For undertegnedes del var det også knyttet spenning til rammestørrelsen på medbrakte sykler. Både landevei og tempo sykkel er i størrelsen ”M” for medium (Giant benytter benevnelsene XS, S, M, ML, L og XL). I tillegg til disse to syklene sto en ny medium ramme og ventet på meg i Bergen.)  I følge sykkelleverandøren selv, skulle mine mål tilsi en ramme i størrelsen ”S”. I så fall måtte rammen i Bergen byttes, samt at jeg ville måtte anskaffe meg en ny treningssykkel, og eventuelt en ny temposykkel. Ramme geometrien for de ulike størrelsene ble slått opp på internett, og en Giant sykkel i størrelse Small ble ”satt sammen” for testing (En spesial sykkel med mulighet til å tilpasse geometri, ble benyttet for dette formålet). Resultatet gledet mine ører. S-størrelsen ville kreve et styrestem på 14 cm, noe som definitivt ikke ville bli optimalt. Mye endeløs grubling var endelig over, og dette alene var verdt turen til Oslo. Samme prosedyre som hos Frode-Jarle ble fulgt. Video. Justeringer. Mer video. Og nye justeringer. Landeveissykkelen gjennom gikk små justeringer på setehøyde og posisjon, og det ble testet ut ulike lengder på styrestem. I tillegg ble klossen under skoen justert.  Små millimeter endringer.  Men som forhåpentligvis skal gi store utslag på arbeidskapasiteten(terskelwatt), men også for å forebygge skaden.

Etter mange timers intens jobbing, mye moro og mange spørsmål (til Ben) fra fasinerte sykkelamatører, var syklene igjen stablet og pakket i bilen. Klare for turen hjem til Bergen, og ikke mist klare for utallige timer på rulle og landevei, med to meget fornøyde eiere på sykkelsettet.  Stort sett det eneste vi angrer på, når det gjelder denne turen, er nok at vi ikke gjennomførte den for 3-4 år siden. Den gang da vi startet å sykle med ÅCK. Så får tiden vise hvilken effekt dette vil gi på våre watt målinger, og med henhold til å forebygge skader.  Hvis ikke Tor Hushovd er der fremme i ”Tour de France” til sommeren, kommer vi i alle fall til å heie på vår venn Ben Clarson og Robbie McEwen.